Oh the fashion!

Faksimile HELLO!

Kjolen som kan velte monarkiet

Det er noe dobbelt over dette bryllupet som skal skje i helgen fra utsiden: På et vis føler jeg meg nesten velsignet som lever i et land hvor den krigshissige rosenterapi-prinsessa i hjemmestrikk skal gifte seg med det som rent estetisk er ligger veldig tett opp til en «Ru Pauls Dragrace»-finalist med flagrende gevanter og en medaljong rundt halsen. En medaljong han oppriktig tror rensker godt brukte underliv og fjerner alvorlig sykdom. Kitch, gøy og camp på ett vis - og på den andre siden er det jo - ja - kanskje et forvarsel om republikken Norge. Men - la oss se bort fra alt dette, og heller ta et dypdykk i det som virkelig er fascinerende og forstyrrende: Estetikken. En smak så spesiell at det kan plasseres et sted mellom en gammel Moods of Norway-dress med traktorlogo og en strassdynket Ed Hardy t-skjorte med rockesitater. Ikke for å være nok en «alt var bedre før»-nostalgiker, men, rent smaksmessig har det skjedd mye siden Märthas forrige bryllup. Altså da hun giftet seg med Ari i 2002. Interessant nok er dette et årstall som egentlig er kjent for å ha bidratt med noe av det verste på klesfronten noen gang (chokere, tynne skjerf, store plastikkbelter og skinny jeans, for å nevne noe). Bryllupet deres derimot, var smakfullt og deilig. Hele Trondheim var fargelagt i en mintgrønn og rosa fargepalett akkompagnert av englesang fra kirkens eget guttekor. Det skal sies at fargevalget den gangen også fikk sin kritikk, av noen beskrevet som en «østeuropeisk konfekteske». Dem om det. Martha hadde en vakker eventyrkjole og Ari var iført en innsvinget smokingfrakk med belte og brosje som matchet prinsessens bukett og antrekk. Og for å krone verket: Aris eviggrønne ord om at «I dag er du og jeg selve livet».

 

Sukk. For fargepaletten er ikke lenger dusrosa og mintgrønn; nå er det ingen sammenheng og det med dresskoder som «sexy og kul». Og i stedet for å snakke om at de sammen er selve livet - så snakker de om jævlige journalister, kjøper seg Instagram-følgere og legger ut bilder om sponsede shellakknegler og massasje på skjønnhetssalonger. Nidarosdommen er byttet ut med et hotell i Geiranger - fint det også, for all del - og festivalgjerder er slått opp klar for å ta imot Playboy-modeller på besøk fra USA. Opptakten til bryllupet har ikke vært mindre nedtonet rent estetisk. Paret har frekventert rød løpere - prinsessen deriblant i en sprengtrang bandasjekjole fra Herve Leger - en kjole udødeliggjort i den norske offentligheten på tidlig 2000-tall av kjendiser som Pia Haraldsen, Celina Midelfart og Anne-Kat. Hærland. Sjamanen selv har lagt sin elsk på printmønster i skjorter av sateng og silke, gjerne kombinert med noen flagrende gevanter og store, maksimalistiske smykker. Joda, det er til tider forferdelig, men, det er i det minste noe. Derfor er det også vanskelig å hate det.

Man kan si hva man vil om klærne, men Märtha selv har aldri sett bedre ut. For å bruke en ihjelslitt klisje, men som er sann: Hun gløder. Mye av grunnen er uten tvil at hun er forelsket i mannen andre elsker å hate. I alle fall elsker å kritisere, nemlig Sjaman Durek. Man trenger ikke å være psykolog for å skjønne hvorfor Märtha forelsker seg i menn som Durek eller for den del Ari Behn: Etter et helt liv innesperret på slottet med Rapunzel-syndrom, så representerer menn som dem den ultimate friheten for henne. Både hvordan de uttrykker seg i offentligheten via meningene sine, men også i form av klær og væremåte. Kanskje er de alt hun hun drømte om å være i oppveksten, der hun gjemte seg fra journalister og ble oppfordret fra presserådgivere om å holde meningene for seg selv og ikle seg generiske ballkjoler og intetsigende hverdagsantrekk. Mennene hun velger er derfor på mange måter kanskje både hevn og frigjøring i ett. Det er uten tvil noe romantisk over det. Og i magasinet HELLO som har fått eksklusive rettigheter til bryllupet får moteinteressen virkelig luft under de flagrende gevantene. Som stylist bruker de samme kvinne som de brukte under de offisielle bildene til forlovelsen: Costumes husstylist og generelt ganske så geniale Afaf Ali. I bryllupsbildene brukte hun smykker fra norske Pearl Octopussy og en rosa dress fra damekolleksjonen til Givenchy og bluse fra Marlene Birger på sjamanen. Han i front - mens Martha forsvant i noe dushvitt i bakgrunnen. Den ekte prinsessen fikk skinne i all sin prakt der han lå i front og så med mystisk blikk mot kameraet. Ikonisk.

Afaf Ali skal ikke style til bryllupet på lørdag. I går ble de første antrekkene vist frem - og via bilder fra magasinet HELLO ble det aller verste som kanskje kunne skjedd rent estetisk bekreftet: Paret stilte i matchende rosa antrekk, spesiallaget fra Märthas eget Hést-merke. Da hadde de tatt stylingjobben i egne hender. Det var som at «Moods of Norway»-estetikken hadde tatt syre og eksplodert over brudeparet der de smilte stivt mot kameraet. Den store Hermes-kopierte logoen til klesmerket var over både Märthas kjole og hans dress, og både beltespenne og stropper i gull var utformet som et hjerte. Bortsett fra at det åpenbart er noe pinlig og grådig over at hun bruker sitt eget bryllup til å promotere sitt eget design, så antrekken ut som noe lekedukkene til femåringer kunne blitt pyntet opp med på en dårlig dag. Dette bryllupet gir og gir. Det kommer nok til å fungere for det de vil: Salg. Hést er et klesmerke høyt elsket av norske distrikskvinner - omtrent på samme måtes som Halvor Bakkes interiørkolleksjon fra Skeidar. 

Spørsmålet er: Hva skjer på selve bryllupsdagen? Man kan si hva man vil om stilen. Men - den herjer. Derfor liker jeg det også - selv om absolutt alt kanskje er feil. Som at vi har fått eget karneval fra Rio i Geirganger. Ryktene skal ha til at den norske designeren TSH - Tina Steffenakken Hermansen - har laget kjolen. At det blir noe annet enn en tradisjonell brudekjole, er det ingen tvil om. Men - Durek og Märtha har også et nært forhold til Holzweiler-sjef Susanne Holzeiler, der de sammen skryter av hverandres klesmerker og syn på det alternative livet. At hun og Holzweiler har laget noe eget til bryllupet har jeg mistenkt lenge. Det hadde kanskje heller ikke vært det dummeste. I dokumentaren om Christobal Balenciaga - mannen bak klesmerket Balenciaga - får vi se prosessen når han blir spurt, designer og til slutt leverer en håndlaget kjole til ​​dronning Fabiola av Belgias eget bryllup. Til tross for at skissene ble lekket til avisene, var prosessen er oppvisning i hvordan elegant design gjøres. En hel verden mistet pusten da de så den ferdige bryllupskjolen. Akkurat sånn skal det gjøres. Det at vi får et like stort sjokk-elegant øyeblikk skjer neppe. Etter alt å dømme kommer sjamanen til å bruke noe fra norske Pearl Octopussy - noe annet hadde vært rart. Kan det bli en spesiallaget krone?  Hvordan Marthas kjole kommer til å bli gjenstår å se. Mulighetene er mange. Det eneste som ikke må skje er at hun bruker noe fra sitt eget merke på bryllupsdagen. Det har allerede skjedd en gang for mye i Geirangerz Og hvis det skjer - at hun møter opp til bryllupet med sponsede negler og en kjole ment for egen, økt omsetning - ja da er det bare å gjøre seg klar til å velge president i 2025. Det er mye makt i mote.