Hvil i fred, kjendismagi

 

Snapchat tar livet av alt som er bra med kjendiskulturen

Meg med manspread og selvtillit i slutten av juni klar for en sommer uten some. Før Snapchat ødela alt. 

Denne teksten ble alt for lang og som en irriterende kronikk, det beklager jeg. Men, kan vi snakke litt om kjendiser på Snapchat? Eller, hvorfor spør jeg, du som eventuelt leser har ingen mulighet til å svare, så jo, det kan vi.  For etter ti tusen timers studie i løpet av de siste månedene så virker det som en kollektiv kakofoni - der alle poster innhold som om de var maniske. Og det hvert eneste sekund, hele tiden. Og hos meg skal du sjelden kjendismotstand finne altså,så siden Snapchat sender folk jeg knapt vet hvem er inn i appen min har  derfor i hele sommer havnet i kaninhull etter kaninhull der jeg i timesvis har sittet som en robot med ansiktet ned i telefonen, og det mens jeg har trykket på meg senebetennelse i tommelen  i håp om at historiene til folk jeg egentlig ikke bryr meg om skal ta slutt. Men de tar aldri slutt. ALDRI!! Og det passet meg dårlig, for jeg skulle ha en some-fri sommer og derfor slettet jeg Instagram og Facebook med hevet hode og tenkte at nå, ja nå skulle jeg høre fuglekvitter og se på ekte solnedganger, i stedet for hunde- og homsememes og kryptiske statusoppdateringer på Facebook om alt fra sykehusinnleggelser til halvrasistiske hjemmekronikker full av skrivefeil og fremmedfrykt. Men neida. Solnedgangene og fuglekvitteret ble i beste fall bakgrunnsstøy, og det mens jeg var en slave av kjendiser med delingspsykose, og det i en app jeg først og fremst trodde var laget for å sende bilder og videoer til slektsgrupper vi har døpt «familien», «slekta» eller «mamma og pappa»??? Det gule ikonet har blitt noe annet enn en forgjengelige slektskrønike. Nå er det en liveblogg på steroider der kjendisene vrenger sjela si i post etter post etter post. 

Og ja - jeg vet det; bare det at jeg skriver denne teksten er som å be om at bransjekolleger og andre skal himle med øynene, sukke og si at «nå prøver Hegseth å kritisere Snapchat, bare fordi han selv verken er ung eller særlig interessant». At jeg ufrivillig har havnet utenfor den økomomiske og statusmessige smeltedigelen, og at jeg med denne posten skraper på døra lutrygget, bitter og misunnelig. Drypp drypp, hvis du hører godt etter, så kan du sikkert høre sjalusien sprute over tastaturet. Det er godt mulig det altså, men jeg tror faktisk ikke det handler om det. Og dette handler heller ikke om å ta noen. Faktisk det motsatte; for jeg elsker underholdningsbransjen og kjendiseri jeg. Men nå er Snapchat er nå i ferd med å ødelegge hele mora. 

Jeg ser absolutt verdien i å være en såkalt snapstar, og jeg blir skamfullt smått misunnelig når jeg hører venner og kolleger som tjener ekstreme summer ved å poste bilder og videoer av seg selv, om enn i et tempo som om livet sto på spill. Og det er ikke rart at de gjør det; alle vil tjene penger, og hvis man kan bli steinrik av å poste bilder av en frokostsmoothie mens man forteller om trivielle dagsplaner, ville vel hvem som helst hoppet på toget. Jeg skjønner de som driver med OnlyFans også jeg. Jeg hadde sikkert drevet med det om hele slekta mi var utryddet. Men de tjener enda mer på Snapchat. Flere har sagt hva de tjener og gitt intervjuer om hvor rike de blir av Snap. For Snapchat betaler helt vilt godt. Slik fungerer det: For å komme dit, altså til snapchats pengebinge, må du først gjennom en opptaksprøve. Hvis de som driver selskapet ser at du poster konstant og ekstremt mye over lengre tid, blir man med ok interesse til slutt skjenket en liten gul runding med svart stjerne, plassert ved siden av navnet til deres egen bruker. Og da begynner Snapchat å øke reachen din, altså hvor mange som ser det du poster, og legger annonser mellom postene dine. Betalingen kommer i form av «krystaller», som igjen utbetales som penger. Og hvor mange annonser du får, avhenger av hvor mange poster du legger ut. Og mener du alvor, får du betalt for «strevet». Isabel Raad fortalte i desember at hun tjente nærmere 90.000 kroner på en dag (!!!). Dersom hun klarer å tjene det på ett år, utgjør det over 32 millioner. Det gjør hun mest sannsynlig ikke. Men det er til smør på brødskva, for her om dagen var en del av Snapchat-innholdet at hun ukritisk dro kortet på en Chanel-butikk for rundt 150.000 kroner. 

Men hvor lurt er det å dele alt fra livet sitt på Snapchat? Min mistanke er at det ikke er det. Som de fleste har fått med seg, har influencere og kjendiser flyttet fast bostedsadresse fra Instagram til Snapchat stories. Grunnen til den kollektive forflytningen fra Instagram til Snapchat handler om penger og oppmerksomhet - godt forkledd av kjendiser som skriver på Insta og TikTok «følg meg heller på snap for en mer ufiltrert hverdag». Ingen flytter seg et sted fordi det er mer ufiltrert, i alle fall ikke kjendiser. Det er som Lana Del Rey synger: «I want money, power, glory». Problemet er bare at Snapchat ikke kan gi det sistnevnte. Det er likevel forståelig at det skjer, og det av flere grunner. Også at folk følger med. Mens instagram i flere år kun har bestått av ganske så kjedelig og dårlig belyst posering kombinert med rabattkoder og reklamer, så er Snapchat mer ufiltrert og mindre regissert, noe som gjør at vi - eller i alle fall jeg - føler at vi kommer mer under huden på dem man eventuelt velger å følge. Eller, du trenger ikke å følge dem, de kommer uansett som en ubuden gjest og hvis du velger å åpne døra ved å klikke på rundingen med navnet deres, så drar de ALDRI. Fordi det poster så mye. Og man blir slukt inn i det som om man var forhekset. Siden Snapchat også er forgjengelig og forsvinner innen 24 timer - tør influencere , kjendiser og hvermansen i større grad å vise frem hvordan livet egentlig er, i motsetning til Instagrams blankpolerte fasade. Det er også relativt fritt for reklamer der kjendisen selv promoterer produkter - nettopp fordi Snapchat selv legger mer tradisjonelle reklamer mellom postene til dem som har nok visninger. Det er altså mindre jålete, tettere på livet og føles mer genuint. So far so good. Så hvor ligger problemet? Det blir for mye. Og det er på grunn av Snapchats betalingsmodell; kvantitet foran kvalitet.

Hvis man løfter blikket litt og ser på selve essensen i kjendisfenomenet, så handler det om at vi på avstand skal følge med på noen vi enten kan se opp til, strekke oss etter eller irriterer oss grønn over over. I hvert fall for meg. Kjendiser har tradisjonelt vært noen vi i lunsjen skal snakke om og anta hvem er. Og her ligger nøkkelordet; anta. De fungerer som marionetter uten sjel, der vi selv kan fantasere og bestemme hvordan de er og eventuelt oppfører seg. Dette tror jeg også er litt av grunnen til at andre skriver de jævligste ting om kjente mennesker i kommentarfeltene (rip egen psyke); som at det er vanskelig å skjønne at kjente mennesker er laget av kjøtt, blod, hjerte og hjerne. Det at vi ikke helt vet hvem de er, er nettopp grunnen til at de holder seg interessante. Vi vil vite mer, men det får vi ikke. Bare av og til. For en som har vokst opp med Se og Hør som bibel og som har elsket underholdningsbransjen nettopp fordi man skal ha noe å strekke seg etter - altså noe utilnærmelig som man en gang i blant får gleden av å komme tettere innpå - har kjendiser med Snapchat ødelagt akkurat det. Jeg vil ikke vite så mye. For noen år siden så vi kjendiser i magasiner i åletrange designkjoler. Nå ser vi dem gjennom en fettete mobil-linsje i joggebukse med matrester i munnvikene. Mens de før fortalte oss litt - så  forteller de oss nå alt. Men samtidig - absolutt ingenting. Det er egentlig både uglamorøst og innholdsløst. 

Jeg hører forsvarstalen allerede; de mener de ikke deler alt. Det bare virker sånn. Det er mer krutt i posen. Men det spiller egentlig ingen rolle; for folk blir mette. VGTV-serien (som jeg må google hver gang for å komme på) «POV:» er kanskje et ganske godt eksempel på nettopp dette. Serien samlet landets største TikTok-ere i et hus - der det skjedde mye. Mye! Problemet var at ingen brydde seg - og det om landets største kjendiser for unge. Hvorfor? Fordi folk følte at de allerede fikk alt på sosiale medier, regner jeg med.

Den kollektive overbevisningen om at kjendiser må være folkelige og tilgjengelige for fansen sin i alle kanaler over alt hele tiden, er et tidevann som jeg nesten er sikker på er i ferd med å trekke seg tilbake. Bare se på SKAM (jada, jeg er også lei av å bruke det som kroneksempel på all ung suksess, men det er noe sant i det). Suksessen til serien handlet  både om kvaliteten på innhold og prestasjonene. Men - grunnen til at skuespillerne også ble superstjerner på et nivå vi ikke har sett siden - tja, Tone Damli ? - handlet også unektelig om NRKs strategi om å skjerme dem. For mens serien gikk sin seiersgang, visste vi ingenting om hvem de var eller hva de gjorde. Vi fant dem ikke på sosiale medier, ikke i intervjuer eller i tv-programmer. Vi ble desperate etter å vite mer. Og det på den bra måten. Det gjorde at i alle fall jeg og de fleste jeg kjenner nesten ble gale av nysgjerrighet på hvem de var i virkeligheten. Da jeg var yngre og vi så en kjendis på la oss si flyplassen, kunne vi snakke om det i flere uker etterpå. Og sånn var det med SKAM-skuespillerne også; vi begynte å lure på hvem de var, hvordan de kledde seg, hva de interesserte seg for, hvilke venner de egentlig hadde eller om de selv hadde kjærester. Når serien var over - og de med små drypp begynte å nærme seg offentligheten - eksploderte følgertallene og interessen. Mitt inntrykk er at vi fremdeles er like nysgjerrige på dem. Nesten m, i alle fall.  

Nå lurer vi på ingenting, og det kan vi takke Snapchat for. Vi vet hva de spiser, hvor de er, hva de tenker, hvor lei seg de er, hvor glade de er, hvor mye penger de bruker og hvordan det ser ut i hver krik og krok der de bor. For - dersom de skal nå «antall slides» som kreves for at Snapchat skal honorere dem - må de dele absolutt alt. 

Kjendiser er eskapisme; vekk fra hverdag, inn i drømmeland. Jeg drømte også om å bli som de utilnærmelige, velkledde, kule kjendisene jeg av og til så i magasiner eller på TV da jeg var yngre. Gjør folk det fremdeles? Spesielt, i så fall. Å drømme om å bli noen som sitter bak en fettflekkete linse i joggebukse som dokumenterer hvert eneste sekund i sine u-glamorøse og vanlige liv, er ikke en drøm med mange nivåer av glamour. Snapchat gjør kanskje kjendisene rikere. Men den tapper de var alt som gjør at det er spennende å følge med på dem. Før var de et avbrekk fra en hverdag bestående av vassen havregrøt, slitte joggebukser og gråværsdager. Nå sitter de der selv med havregrøten i munnvikene mens regnet plasker i bakgrunnen. Og vi har ingen sted å rømme.

Neste sommer ryker Snapchat også. MMS, jeg er klar for deg.